Introduksjon – Faglig ledelse

Dette er en blogg som forklarer faglig leders rolle i en elektrobedrift med 40 ansatte.
Det er viktig for utenforstående å vite hva det innebærer å være faglig leder.

Denne bedriften består av montører og saksbehandlere. Omsetningen kommer fra enebolig og bygningsautomasjon. Vi har en omsetning på 40 millioner i året.

Det er et stort og viktig ansvar at alle lover og forskrifter blir fulgt.

Det kan komme situasjoner hvor det kan være fristende å gå på siden av sikkerhet og lovverk. Det er min jobb som faglig leder å sørge for at det ikke skjer.

Men det kan være vanskelig å forstå hva det innebærer for andre.
Denne bloggen vil hjelpe med akkurat det.

I denne lenken finner du en kort oppsummering av ansvar og plikter en faglig ansvarlig har.

Det grønne skiftet

Hvordan vi møter det grønne skiftet

Som alltid gjelder det å holde seg oppdatert på nye løsninger. Man må ha et øye med på utviklingen av ny teknologi og heller ikke være redd for å ta nye løsninger i bruk før det er for sent.

En side av det grønne skiftet er å tjene penger på nye løsninger. En annen viktig side er å gå foran som et godt eksempel med bedriften. Da tenker jeg på hvor miljøvennlig firmaet er utad.
Da er avfallshåndtering og energiøkonomi viktig.

Vi vil gå i bresjen for energiøkonomisering i bygg. Da gjelder det å være god på bygningsautomasjon slik at nye fremtidsrettede løsninger blir tatt i bruk.

Vi har også et ansvar for å hjelpe kundene med å ta kloke valg for fremtiden. Vi må tilby dem de nye gode løsningene og ikke vente på at kunden kommer med ønsket selv.

BREEAM (Building Research Establishment’s Environmental Assessment Method)

Dette er et helhetlig klassifiseringssystem for bygg og eiendom, som dokumenterer forskjeller på miljø og helsebelastninger og som gjør det lettere å gjøre riktige valg.

Målet til BREEAM er å redusere byggs påvirkning på miljøet. Det skal også gjøre det mulig å gjenkjenne bygg utifra dets miljøstandard. Tilby troverdig miljøklassifisering/sertifisering for bygg og å stimulere etterspørselen etter bærekraftige bygg.

Note to self: skriv mer om hvordan vi kan selge løsninger til feks bolig og større bygg.

Uformelle krav

Dette er faglig leders uformelle ansvar.

Det er ikke bare de formelle krav som bør stå i fokus.

En faglig leder bør også sørge for at et firma går bra.

En ting er å tilfredsstille kravene i for eksempel arbeidsmiljøloven. En annen ting er å stimulere til kreativitet, ståpå-vilje og gode rutiner hos de ansatte.

GAP-analyse

Faglig leder bør ha en gjennomtenkt strategisk og operativ plan for bedriftens kompetanse behov. Det strategisk tar utgangspunkt i bedriftens fremtidige behov og er forankret i bedriftens strategiske målsetninger. Det operative kompetanse behovet er den kompetanse som bedriten må inneha for å utføre de oppdrag som utfører i det daglig. «GAP-et» mellom den faktiske kompetansen som bedriften innehar og det behovet som bedriften har for kompetanse må håndteres. Henviser til LØM-faget: SWOT – analyse ( strenght- weakness- opportunities- threats)

Steg i strategisk kompetanseanalyse

Skjermbilde

GAP-analyse

I en situasjonsanalyse (GAP-analyse) diagnostiserer lederen sine medarbeideres kompetanse. I en GAP-analyse ser man avviket mellom den nåværende situasjonen og den ønskede situasjonen skissert i plandokumentene. Det er lederens ansvar i samarbeid med alle medarbeidere å finne konstruktive måter å lukke gapet mellom dagens nivå og foretrukket fremtid (Stokkeland, 1994).

  • Første fase vil være å registrere og beskrive den nåværende situasjon blant annet ved hjelp av medarbeidersamtaler og stillingsbeskrivelser, dog med et våkent øye på plandokumentene som er utarbeidet.
  • Andre fasevil være en kartlegging av den nåværende kompetanse knyttet opp mot den ønskede kompetansen for fremtiden. Det vil oftest vise seg at det finnes et gap mellom eksisterende og ønsket kompetanse.
  • Tredje og fjerde faseer knyttet opp mot en målrettet kompetanseoppbygging samt identifisering av hvilke tiltak som må til for gjennomføring (Statskonsult, 1995). 
  • Femte fase er evalueringsfasen. Evaluering av handling innebærer som oftest en ny situasjonsanalyse. GAP-analysen starter med andre ord på nytt (Berg, 1994).

 

Faglig ansvarlig bør ha en oversikt over bedriftens formelle og uformelle kompetanse.

LEAN

Hvorfor Lean?

Alle virksomheter opplever et stadig økende behov for å strømlinjeforme og effektivisere sine prosesser. For nær sagt alle typer virksomheter er innføring og bruk av ny teknologi sentralt for å forbedre sine arbeidsprosesser, men i dagens globale verden er ny teknologi stort sett tilgjengelig for alle. Det er derfor måten man bruker teknologier og hvordan man utvikler, produserer og markedsfører sine produkter og tjenester på som avgjør om en overlever i et sterkt konkurranseutsatt marked.

Forståelsen av hva det innebærer å ha effektive prosesser, der interaksjon mellom teknologier, menneske og miljø er essensielt. Spesielt viktig er dette viktig i et høykostland som Norge.

Lean(egentlig: Lean manufacturing / norsk: Slank produksjon) betegner en produksjonsmetodikk for fremstilling av varer og tjenester. Begrepet er hentet fra ledelsesteori og kom i bruk på 1990-tallet. Metodikken fokuserer på å eliminere såkalt sløsing (waste) og ser på kundens opplevelse av produktets verdi fremfor kostnadselementer. Det underliggende målet er å forbedre den bedriftsøkonomiske lønnsomheten. Sentralt i denne tenkningen er det å skape merverdi med mindre innsats av ressurser.

Slank produksjon er i hovedsak hentet fra TPS (Toyota Production System). Dette systemet er kjent for å søke å redusere syv former for sløsning (seven wastes) i en kontinuerlig forbedringsprosess, men det finnes forskjellige synspunkter på hvordan resultater best kan oppnås. Toyotas vekst fra et lite selskap til verdens største bilprodusent har selvsagt skapt stor interesse for de bakenforliggende prinsippene og strategiene.

Kilde

ITB

Faglig prosjektledelse – ITB

ITB står for integrerte tekniske bygningsinstallasjoner og er blant de viktigste begrepene for byggherer som ønsker å få mest mulig ut av investeringene i tekniske anlegg. ITB er ikke et nytt konsept, likevel har etterspørsel etter og bruk av ITB og standarden NS 3935 vært noe begrenset frem til nå.

Utviklingen viser derimot at stadig flere byggherrer og entreprenører ser behovet for å benytte en dedikert integrator, spesielt i store, komplekse prosjekter. dette skyldes blant annet at bygg ikke lengre er enkle betongkonstruksjoner for oppbevaring av mennesker, men avanserte tekniske enheter som legger grunnlaget for store deler av verdiskapningen i privat og offentlig sektor.
Moderne yrkesbygg blir stadig mer komplekse. I tillegg til tekniske anlegg for lys, varme, kjøling, ventilasjon og solavskjerming, kommer systemer for byggautomasjon, overvåking, sikkerhet, energi og vannmåling, vannlekkasje deteksjon, adgangskontroll, booking, data/tele, heis, parkeringsanlegg, brann- og alarmsystemer, samt løsninger knyttet til universell utforming. Ved å se delsystemene som en helhet og knytte dem sammen i en felles teknologisk plattform, får byggherren utnyttet de mulighetene som integrasjon gir, samt reduserte kostnader knyttet til investering og drift. dette er essensen av ITB.
Fokus på integrasjon er viktig for nybygg, men er kanskje vel så viktig i rehabiliteringsprosjekter. Å få eksisterende og nye anlegg på tvers av teknologier og systemer til å fungere sammen krever svært mye planlegging og kompetanse for å bli vellykket. Med en egen overordnet ITB-ansvarlig sikres byggherren at de riktige spørsmålene blir stilt når en skal vurdere ulike systemer og løsninger, samt integrasjonen av disse opp mot hverandre. På den måten er byggherren sikret at mulighetene og utfordringene ved å integrere ny og gammel teknologi blir håndtert på en god måte.
Bygg generelt og tekniske systemer og anlegg spesielt skal bidra til verdiskaping gjennom å støtte opp om kjernevirksomheten. Velfungerende tekniske anlegg gjennom bruk av ITB, er derfor svært viktig for å lykkes i privat sektor. I offentlig sektor vil ITB være kritisk for å oppnå fastsatte mål innen blant annet helse og utdanning. I helsesektoren vil for eksempel det stigende antallet eldre presse frem økt bruk av velferdsteknologi. Slik teknologi kan redusere kostnadene for kommunene og samtidig gi brukerne økt trygghet, sikkerhet og komfort. Skal en kommunal byggherre lykkes med bruk av velferdsteknologi, må det benyttes en overordnet ITB-ansvarlig som kan koordinere de ulike aktørenes mål, behov, funksjonskrav
En FAT eller Factory Acceptance Test er vanligvis utført ved leverandøren. Leverandøren tester systemet i samsvar med godkjente testplaner og spesifikasjoner. En skikkelig FAT prosess vil føre til færre problemer når utstyret er installert på bygget. Bruk av FAT er vanlig i industrien men blir også mer brukt innen bygg. FAT dokumentasjon bør inneholde: FAT protokoll, vedlikeholds rutiner og brukerhåndboken, liste over reservedeler, sertifikat, «som bygget» tegninger (elektro, mekanisk, pneumatiske og prosess ordninger) og datablader.
En SAT er en  Site Acceptance Test.  Systemet er testet i henhold til kundens godkjent testplaner og spesifikasjoner for å vise at systemet er riktig installert og grensesnitt mot andre systemer. Noen bruker også begrepet GAT Grense Acceptance Test.

Formelle krav

Dette er de formelle kravene myndighetene setter til en faglig leder

Linkene følger til lovdata og arbeidsmiljøloven.

Faglig leder skal kjenne til de aktuelle lover, forskrifter og normer samt kunne lede bedriften i henhold til disse.
Faglig leder må også ha kontroll på fagbrev og annen kompetanse for utførende montører.

Forskrifter

FEL – Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg.
Formålet med forskriften er å oppnå forsvarlig elsikkerhet ved prosjektering, utførelse, endringer og vedlikehold av elektriske lavspenningsanlegg og ved bruk av elektrisk utstyr tilkoblet slike anlegg.

FSE – Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg.
Forskriften skal ivareta sikkerheten ved arbeid på eller nær ved samt drift av elektriske anlegg ved at det stilles krav om at aktivitetene skal være tilstrekkelig planlagt og at det skal iverksettes nødvendige sikkerhetstiltak for å unngå skade på liv, helse og materielle verdier.

FEF – Forskrift om elektriske forsyningsanlegg.
Elektriske anlegg skal prosjekteres, utføres, driftes og vedlikeholdes slik at de sikkert ivaretar den funksjon de er tiltenkt uten å fremby fare for liv, helse og materielle verdier.

EKOM – forskrikft om elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonstjeneste (ekomforskriften).
Denne forskriften omfatter alt utstyr for elektronisk kommunikasjon.
Faglig leder må her sørge for at en person i firmaet har autorisasjon og at den personen står ansvarlig for at de som jobber med det har kompetanse på området.

Forskrift om maskiner.
Hvem har ansvaret for maskinen etter montering og hvor er grensesnittet for ansvaret til bedriften som monterer maskinen.

HMS –  Helse, miljø og sikkerhet.
Faglig leder må legge til rette for at alle kan arbeide sikkert og minimere sjansen for ulykker.
Legge til rette for at alle kjenner til IK-systemet.

Det er arbeidsgiveren som har ansvaret for at arbeidsmiljøet er forsvarlig på alle måter og samsvarer med regelverket som er gitt i arbeidsmiljøloven(AML), med tilhørende forskrifter.

Arbeidet med HMS skal være systematisk og løpende. Arbeidsgiveren er ansvarlig for å innføre og vedlikeholde et system for internkontroll. Dette er fastslått i forskriften om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter. Også kalt internkontrollforskriften.

Viktig å huske på at arbeidstaker også har plikter i forhold til arbeidsmiljøet. De skal medvirke til gjennomføringen av tiltak som settes i verk knyttet til helse, miljø og sikkerhet, og delta i det organiserte vernearbeidet.

SHA – Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø.
Byggherreforskriften beskriver hvordan byggherre skal ivareta arbeidstakernes sikkerhet, helse og arbeidsmiljø gjennom prosjektering og gjennomføring av bygge- og anleggsarbeider. Begrepet SHA benyttes bare for denne typen arbeidsplasser.

SHA-planen skal være unikt for hvert bygg og hvert prosjekt.
Dette fordi alle anlegg er forskjellige.

SHA-planen skal inneholde:

  • Beskrivelse av bygge- og anleggsplassens organisering, roller, ansvarsfordeling og entrepriseform.
  • Fremdriftsplan for anlegget som viser når og hvor de ulike arbeidsoperasjoner skal finne sted.
  • Beskrivelser av de spesifikke tiltakene knyttet til arbeid som kan innebære fare for liv og helse.
  • Rutiner for avviksbehandling.

Normer

Lover og forskrifter kan være ganske runde i definisjonen og det kan være vanskelig å trekke noe konkret ut fra disse.

Det har blitt utarbeidet et sett med normer som viser hvordan utførelsen kan være for å tilfredsstille forskriftene på et minimumsnivå.

Det lønner seg å følge disse normene fordi de er basert på forskning. Følger man disse, slipper man å dokumentere metoden utover normen. Fordi den er allerede dokumentert.

For å holde seg innenfor på sterkstømsdelen må NEK 399 og NEK 400 følges.
For å holde seg innenfor på kommunikasjonssiden må NEK 700 følges.

Oppsummert ansvar og plikt for faglig leder

Kort fortalt er en faglig leder/ansvarlig den som må sørge for at eier av en elektrobedrift følger alle lover og regler, slik at myndighetenes krav blir fulgt.

Dette er en viktig og omfattende oppgave. Den krever at faglig leder kontinuerlig holder seg oppdatert på gjeldende lover og forskrifter gjennom å delta på kurser og fagmesser. Samt holder seg oppdatert gjennom tidsskrifter som for eksempel bladet Elsikkerhet.

Faglig leder burde også gå foran som et godt eksempel slik at dette smitter over på de som utfører arbeidene ute i feltet. Dette går på tillit. Installatøren må ha tillit til at montøren gjør som forventet.

Det er da viktig med god kommunikasjon. Gjerne i form av møter, samtaler og gode instrukser/rutiner.

Faglig leder har også ansvar for at lærlingene som kommer inn i bedriften blir fulgt opp på best mulige måte slik at de blir gode montører til slutt.
Det må følges opp sammen med opplæringskontoret og i samarbeid med skolene.

I forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr (Forskrift om elektroforetak mv), står det i paragraf 7 følgende:

«Kvalifikasjonskrav for den som har det faglige ansvaret for arbeid knyttet til elektriske anlegg

Den som har det faglige ansvaret for arbeid knyttet til elektriske anlegg, skal ha relevant master- eller bachelorgrad eller toårig utdanning som fagskoletekniker med relevant fagbrev. Vedkommende skal i tillegg ha minst tre års relevant praksis opparbeidet etter endt utdanning.

Den som har det faglige ansvaret for bygging og vedlikehold av andres elektriske anlegg, skal oppfylle kravene i første ledd og ha bestått egen prøve administrert av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap eller den direktoratet bemyndiger. Dersom vedkommende ikke har hatt det faglige ansvaret for arbeid knyttet til elektriske anlegg sammenhengende i minst ett av de siste ti årene eller kan dokumentere annen relevant praksis, må vedkommende bestå ny prøve.

Den som har det faglige ansvaret for drift og vedlikehold av arbeidsgiverens egne lavspenningsanlegg eller små, enkle høyspenningsanlegg, skal oppfylle kravene i første ledd eller ha relevant fagbrev for de aktuelle arbeidsoppgavene og tre års relevant praksis fra de anleggstyper som fagbrevet omfatter.»

Overnevnte går direkte på kvalifikasjonene til faglig leder.
Det er en rekke andre ansvarsområder en faglig leder har som står oppført i «Forskrift om elektroforetak mv».

Blant annet dette:

«Formålet med forskriften er å forhindre at elektriske anlegg og elektrisk utstyr fører til skade på liv, helse og materielle verdier. Ved å stille krav om kvalifikasjoner overfor de som skal arbeide opp mot elektriske anlegg og elektrisk utstyr, vil man sikre at arbeidet gjøres på en slik måte at anleggene og utstyret oppfyller kravene som følger av de tekniske forskriftene. Forskriften skal samtidig bidra til at den som utfører arbeidet er i stand til å ivareta sin egen og andres sikkerhet.»

Det er også registreringsplikt av foretaket i elvirksomhetsregisteret.

Videre er det meget viktig at alle som jobber i firmaet har riktig kompetanse.

Det er nevnt i paragraf 5 «krav om bruk av kvalifisert personell»

«Foretaket skal forsikre seg om personellets kompetanse før personellet settes i arbeid.

Dette gjelder både i forhold til faglig utdanning som nevnt i § 6 til § 10, og at personellet også er tilstrekkelig à jour med den faglige utviklingen, herunder har kunnskap om nasjonalt regelverk og normer som er nødvendig for de arbeidsoppgaver de skal utføre. Tilsvarende følger også av internkontrollforskriften, se særlig § 5 pkt. 2 og 7.»